Verdens mest populære OS med rundt 3 milliarder aktive enheter, er basert på et OS som ble laget av en student som ga det bort gratis. Du tror kanskje du ikke har brukt Linux før, men det har du garantert. De 3 milliarder enhetene vi snakker om er Android – Android er Linux. I tillegg brukes Linux i alt fra biler til printere til TV-er. Linux er en familie med åpen kildekode, Unix-baserte operativsystemer som ofte blir pakket inn i såkalte distribusjoner. Kort kalles de distro-er.
Litt historie
La oss gå litt tilbake i historien og se på hvordan dette ble til. På 60-tallet utviklet et amerikansk selskap som heter AT&T et operativsystem som de kalte UNIX. Bell Labs som var en forskningsavdeling under AT&T stod for den opprinnelige versjonen mens ulike kommersielle leverandører, universiteter og non-profit organisasjoner har videreutviklet det i årene etterpå. Den mest kjente er kanskje BSD Unix som ble utviklet på Berkley som er et universitet i California.
På tidlig 80-tallet satt en fyr som het Richard Stallman og jobbet med et prosjekt han kalte for GNU. Richard Stallman ville lage en utgave av UNIX som alle kunne bruke gratis. Richard Stallman er opphavsmannen til open source eller åpen kildekode-bevegelsen. Unix var et perfekt utgangspunkt fordi det var kraftig, stabilt, sikkert og modulært. Siden det var modulært, kunne Stallman bytte ut bit for bit. Selv om Richard Stallmann lagde en Unix-versjon som var gratis og han startet organisasjonen Free Software Foundation (FSF), er det viktig å vite at han mente ikke at all programvare burde være gratis, men at det er viktig med frihet til å velge. Free as in Freedom.
På begynnelsen av 90-tallet var det en mann som het Linus Torvalds som gikk på et universitet i Helsinki. Som student innen informatikk der brukte han et system utviklet av Sun Microsystems som igjen var basert på Unix. Han ville ha et lignende system hjemme, men Sun sitt system var altfor dyrt. Linus brukte et system som het Minix som var en miniutgave av Unix. Han startet først å utvikle en kernel basert på Unix og GNU som Richard Stallman hadde laget noen år tidligere. En kernel er programvare som ligger imellom OS-et og maskinvaren og som styrer mye av de grunnleggende funksjonene i en datamaskin. Det er det som egentlig er Linux. Linux er bare en kernel og derfor ble det kalt GNU/Linux i begynnelsen mens nå sier de fleste bare Linux. GNU ligger oppå kernelen og sørger for alt det du er vant med å finne i et operativsystem.
Linus ga bort alt han hadde laget med kernelen til Open-Source-bevegelsen fordi han mente det var noe hele verden kunne tjene på. Han tenkte også at hvis han ga bort hele kernelen så kunne andre smarte mennesker over hele verden bidra til å gjøre den enda bedre. Linux kernelen blir stadig forbedret og i skrivende stund er siste versjon nå 5.xx.
Hvem bruker Linux
Det som har fått populariteten til Linux opp er hovedsaklig internett og i den senere tid tingenes internett (IoT). De fleste websider du besøker ligger på en Linux-server. Så mye som 96% av de 1 million mest brukte websider ligger på en server som kjører Linux. 90% av alle skybaserte løsninger bruker Linux og 100% av alle superdatamaskiner kjører Linux.
Når det gjelder websider så serveres de fleste fra en datamaskin med et Linuxbasert operativsystem. Programvaren som gjør det mulig å servere websider er stort sett delt mellom to firmaer som heter Apache og Nginx. De har til sammen ca 80% av hele verdensveven. Microsoft sin IIS-programvare brukes av ca 4%.
Det meste av informasjonen eller dataene på verdensveven ligger i en database. Verdens mest brukte databaser er open source og brukes stort sett sammen med Linux. MySQL og PostgreSQL har til sammen halvparten av markedet for databaser. Databasemarkedet er mye mer fragmentert en webservermarkedet. Det er mange flere på markedet. De to mest brukte kommersielle databasene er Oracle og Microsoft SQL Server. Der den første kjører på Linux.
Verdens mest brukte programmeringsspråk går hånd i hånd med Linux. De fleste språkene er allerede installert i de fleste distroene og du kan hoppe rett inn å starte å programmere etter at OS-et er satt opp. Både Python og C er ferdig satt opp i for eksempel Ubuntu, for å nevne noen.
Server vs Desktop
Windows brukes i skrivende stund av over 77% på desktop mens MacOS ligger på 16% og Linux på 2%. Linux har ikke klart å vippe Windows av tronen på desktop som kan skyldes flere ting. Alt fra dårlig støtte for gaming og spill på Llinux til sleipe forretningsavtaler og innblanding i akademia av Microsoft.
Men hvis vi ser på servere, ser vi et helt annet bilde. Verdens største selskaper som Facebook, Google og Amazon bruker Linux til å levere alle sine tjenester. Når du ser på videoer fra Youtube så er det som regel en Linux-server i bunn som gjør det mulig.